KADERPROSJEKTET

Ved årsskiftet 1975-76 ble det gjort offentlig i KPD/ML sin partiavis Roter Morgen, at KPD/ML hadde opprettet en partiavdeling i DDR. Initiativet til denne avdelingen hadde imidlertid ikke kommet fra moderpartiet i Vesttyskland, men oppsto internt i DDR. I byer som Rostock, Magdeburg og Berlin begynte grupper av studenter og skoleelever på slutten av 1960-tallet å studere de marxistiske klassikerne, og lot seg også inspirere av illegale Stalin, Mao og Black Panther-skrifter. Denne ungdomsbevegelsen gikk i oppløsning på begynnelsen av 1970-tallet, men den harde kjernen som ble tilbake organiserte seg i celler, og fikk etterhvert også tilslutning fra noen eldre medlemmer.

             Et typisk eksempel finner vi i medlemsarkivet til en celle i Berlin:

1. Fritz (72 år) – illegal fra 1942, KZ Sachsenhausen, proletær bakgrunn, Støperiarbeider

2. Max I (73 år) – dømt til 5 års tukthus i 1928, sonet i KZ Sachsenhausen, proletær bakgrunn, gruvearbeider i Ruhr

3. Max II (70 år) – proletær bakgrunn, fengslet i kort tid i Weimarrepublikken, arbeider i bedriftsrådet

4. Rømer (28 år) – ingeniør

5. Joachim (51 år) – redaktør, utdannet av partiet til redaktør etter krigen, arbeidet bl.a. I Neues Deutschland og Berliner Zeitung, fengslet i 4 år, ansatt som portner.

             Gruppen har for tiden 14 sympatisører, som er fordelt mellom de enkelte kammerater.

Kontakten med vest

Forbindelsen mellom øst og vest ble ivaretatt av rundt 20 instruktører og 30 kurerer. Hovedproblemet ved partiarbeidet i DDR var, naturlig nok, nyrekruttering av tilhengere og sympatisører. Fra 1976 ble det utdelt og hengt opp en mengde flyveblad, klistermerke og plakater, og en spesiell DDR-utgave av KPD/MLs partiorgan Roter Morgen ble spredt. I løpet av 10 måneder ble 25 forskjellige løpesedler delt ut i Berlin under 547 aksjoner, inkludert direkte aksjoner på arbeidsplassenr – som var forbundet med stor personlig fare for deltakerne.

Roter Morgen ble trykket på ekstra tynt avispapir og smuglet inn fra Vesttyskland. Den mest vanlige måten å gjøre det på, var å kaste av avispakker fra toget som gikk fra München via Nürnberg til Berlin, på et avtalt sted, men noen aviser ble også trykket i DDR. I 1979 klarte også particellen «Cottbus» å smugle inn en minipresse, trykkfarge og et lite kamera.

I tillegg ble KPD/MLs internmateriale smuglet inn, sammen med bøker av Enver Hoxha. Det ble også samlet inn penger til streikende polske arbeidere, og deres illegale avis Røde Fane ble også distribuert, sammen med materiale og publikasjoner på russisk.

Stasi slår tilbake

I 1979 hadde aktiviteten nådd et nivå som ble lagt merke til på offisielt nivå, og Stasis fryktede sjef Erich Mielke gav personlig ordre om at ikke bare skulle opprulling av KPD/ML Sektion DDR skulle ha høyeste prioritet, men man skulle også knuse organisasjonen i Vesttyskland. Avdeling XXII/3 fikk ansvaret for å kontrollere «de fiendtlige objektene» i Sektion DDR, mens HV A II skulle «bearbeide» KPD/ML i Vesttyskland.

Dette var imidlertid ikke så helt enkelt. I en etterretningsrapport fra Den sentrale evaluerings- og informasjonsgruppe (ZAIG) fra slutten av oktober 1979 heter det bl.a. at «Den operative bearbeidelse av slike krefter vanskeliggjøres av deres konspiratoriske arbeidsstil, og at det hersker en mistro i disse gruppene som innebærer en grundig utprøving av nye og fremtidige medlemmer over lengre tid. I tillegg kommer at det stilles relativt høye krav til politisk skolering, offervilje, disiplin og pålitelighet, særlig av de som har høye verv.»

Stasi hadde imidlertid klart å identifisere to celler, en i Øst Berlin og en i Rostock, og hadde dessuten oversikt over alle som hadde besøkt den albanske ambassaden, og ved årsskiftet 1979/80 hadde flere av organisasjonens avdelinger «ikke-offisielle medarbeidere», såkalte «IM», som arbeidet innenfor eller tett på Sektion DDR. Fra da av kunne man gradvis avdekke kontaktnettet.

Bl.a. i particellen Cottbus lykkes det Stasi å verve to informanter, som også klarte å få forbindelse med KPD/ML i Vest Berlin. I slutten av 1980 anslo Stasi at Sektion DDR hadde rundt 50 medlemmer, samtidig som Stasi selv hadde nærmere 30 IM på innsiden. I Berlin ble det konstruert en ren Stasi-celle, som ble brukt til å kartlegge kontakter, men også for å spre feilinformasjon til partiledelsen. I de fleste cellene lyktes det etterhvert Stasi å plassere fra en til fire informanter, samtidig som man også infiltrerte partiet i Vesttyskland. Ved årsskiftet 1980/81 hadde Stasi kartlagt 22 instruktører, 33 kurerer, 42 dekkadresser og 6 dekktelefoner.

Samtidig fortsatte ikke-registrerte partimedlemmer å dele ut løpesedler og aviser, og Stasi hadde dessuten problemer med å frembringe klare bevis, ikke minst på bakgrunn av at det ble tatt i bruk metoder som selv ikke DDRs offisielle lovgivning åpnet for. Metoder som ble tatt i bruk var alt fra drapstrusler til innkallelse til militærtjeneste. Ekteskapelige kriser ble forsøkt utnyttet til å verve informanter, og bevisst feilinformasjon ble spredt for å spre misstillit til ledende partimedlemmer. Fra desember 1980 til mars 1981 ble tilsammen 8 medlemmer av Sektion DDR arrestert og tiltalt for forbrytelser mot § 106 StGB ("statsfjendtlig hetz"). To av de ledene medlemmene i Sektion DDR ble dømt til fengsel i 8 år.

Kina eller Albania?

En kuriøs men interessant detalj, er at Stasi påla sine IM-folk i Sektion DDR å ta parti for Kina og maoismen etter splittelsen mellom Tirana og Beijing i 1978. En av partiets informanter, Günther Neuhüser førte bl.a. an i en skarp polemikk mot Albania og tok stilling for kineserne. Formålet var å skape en ideologisk krise med påfølgende splittelser og utmeldinger, en linje som misslyktes da partiet vendte seg mot maoismen og forsvarte de albanske kommunistene.

Radio Rote Stachel

I 1982 begynte KPD/ML med egne radioutsendelser – Radio Rote Stachel - over FM-nettet fra Vest Berlin. Den første mandagen i hver måned ble radiosendingene innledet med Brecht og Eislers solidaritetssang «Fremmad og aldri glemme», etterfulgt av korte nyhetssendinger med bl.a. folkelige politiske krav fra Sektion DDR. For å vanskeliggjøre sporing varte hver sending bare i 5-10 minutter, og i de knappe to årene sendingene vart var både Stasi og det vesttyske sikkerhetspolitiet på ivrig jakt etter senderen.

Senderen ble oppfattet som så plagsom at Stasi la konkrete planer om å sprenge den i luften dersom man ikke klarte å få myndighetene i Vest Berlin til å gripe inn. Disse planene ble imidlertid ikke satt ut i live, hovedsakelig fordi infiltrasjon- og feilinformasjonarbeidet etterhvert viste seg så vellykket at dette ikke ble vurdert som nødvendig.

Slutten for Sektion DDR

Utover 1985 utviklet det seg til Stasis tilfredshet sterke motsetninger i KPD/ML, som organisasjonen mest trolig også bidro til etter beste evne. At partiet i vest ble slått sammen med den trotskistiske gruppen i Gruppe Internationaler Marxisten, var det endelige dødsstøtet for partiavdelingen i Øst. Etter den tyske samlingen i 1989 ble imidlertid partiavdelingen i Magdeburg reorganisert og partiavisen Roter Morgen gjenoppstod, og kommer fremdeles ut hver 14. dag.

Send e-post til:  post(a)kader.no dersom du har spørsmål om eller kommentarer til denne websiden.

Copyright © 2004 Kaderprosjektet