Information in English
Informationen auf Deutsch
|
Roberto Saviano:
Gomorra – en reise i det økonomiske imperie og drømmen om herredømme hos camorraen Den italienske originalutgaven anmeldt 16. oktober 2006 for Klassekampens bokmagasin Det finnes en adel i Europa, i verden, som ikke består av etterlatenskaper av gamle baronier og grevedynastier. Det er den organiserte kriminalitetens toppsjikt, som gjennom militært hegemoni og salg av beskyttelse mot prosenter i de næringsdrivendes overskudd opererer omtrent slik fyrstene gjorde det før i tida: når undersåttene var motvillige til å finansiere herskerklassens kjøp av varer og tjenester, fikk de besøk av en jernmann på døra – en ridder i rustning som overbeviste dem om å være med. Italia har mange mafia-fenomener: Cosa Nostra på Sicilia, 'ndrangheta i Calabria og La Sacra Corona Unita i Puglia, f eks. I Napoli og omegn kalles det tradisjonelt La Camorra, og historien kan skrives helt tilbake til 1500-tallet. Virkeområdet er det vanlige: utpresning, smugling, hasardspill, prostitusjon, korrupsjon og likvidasjon på bestilling. Ingen foretar et væpnet ran i Sør-Italia uten å ha avklart en prosentsats med den lokale familien.
Nylig er det kommet en spennende bok om La camorra i Italia, skrevet av den unge journalisten Roberto Saviano. Bokas tittel – Gomorra – er et spill på dette navnet, og hovedtesen er at camorraen er et symptom på, og et trollspeil for, det dekadente, vestlige kapitalistsamfunnet som baserer seg på import av alt som er billig fra land der ulike byråkratiske klaner, og ofte også myndighetene selv, opptrer som forbrytersyndikater. En grunn til at Saviano holder avstand til begrepet camorra er fordi, som han sier det, at ingen bruker det ordet mer. Nå snakker man bare om il sistema – ”systemet” – noe som kan stå som et symptom på hvordan kriminaliteten er innvevd med alle samfunnets strukturer.
Savianos bok er dokumentarisk, men den er samtidig "innlevd", siden forfatteren selv deltar i utstrakt grad, som del av handlingen i første person. Han kjenner aktører, er vokst opp i strøkene, oppsøker ulike miljøer og gjenforteller en masse detaljer som han enten kan fra før eller tar rede på etterhvert som beretningen skrider fram. Dette er ikke en historisk gjennomgang av Camorraens tilblivelse, dens mange ulike opptredelsesformer som kvasireligiøs sekt og halvoffisielt ordensvern for dekadente fyrster, eller de berømmelige maxi-prosessene der flere titalls tiltalte sitter i digre bur inne i rettssalen. Nei, Saviano skriver et portrett av sin samtid, med forankring i de prosesser han selv har opplevd og de seneste årenes utvikling – en spenningsbok fra virkeligheten. Persongalleriet er så fantastisk at det bare kunne komme fra Napoli, som man sier det i Italia. Det er barokke, ufrivillig komiske, rørende og klin sprø typer – svært menneskelige midt oppi det ville dødsrittet som camorraens maktkamper mest av alt er. En slags skrekkfilm-Fellini, altså.
Boka er en svart thriller, en røverroman som er så spennende at man ikke legger den fra seg, fra en verden som overgår enhver fiksjon. Både i sin brutalitet og i sine ville plott, men også i de mange rørende passasjene – f eks i de naive forsøkene på å forklare hvor naturlig det er å ha milliarder som kommer ingensteds fra. Noen av personkarakteristikkene får deg til å skratte høyt, men latteren truer hele tiden med å kveles av den allestedsnærværende bestialiteten. Camorra-folket er heftig begeistret over vulgære gleder, også i det en parodi på det elegante overklasselivet i Vesten.
Saviano gir en god analyse av forholdene. I motsetning til mange (for eksempel John Dickie som nylig ble utgitt på norsk: Cosa Nostra på Spartacus eller Lappalainen: Mafia på Cappelen) framstiller han ikke den organiserte kriminaliteten som et fremmedlegeme, en sykdom, eller en djevelsk utpønsket, sentralstyrt plan. Han viser hvordan kriminaliteten er desentralisert, allestedsnærværende, i flytende overganger til det "sivile" livet. Slik blir også hans kritikk av kriminaliteten til en generell kritikk av et samfunn som gir faen sålenge man har billige varer og mennesker til disposisjon for lettvint konsum.
Dette er kanskje ukjent land, men samtidig handler det om en verden mange har et forhold til gjennom populære fenomener som Gudfaren og Sopranos. Et av Savianos morsomme pøoenger er hvordan de ekte bandittene forsøker å imitere de fiktive bandittene de har sett på TV. Marlon Brando er blitt rollemodell for de eldre bossene langs Vesuvs åssider. Napoli er Europas best bevarte "hemmelighet", på godt og vondt. Den lokale mafiaen har ikke i samme grad som den sicilianske måttet tåle offentlighetens søkelys, selv om det ytre for det meste er helt tilsvarende: tette kontakter til politikere, media og kirken, lange tentakler inn i all slags næringsliv, smått som stort, og en serie spektakulære drap på samvittigheten. Savianos bok – som snart er ute på engelsk – er en ypperlig introduksjon til å se det vi kanskje helst vil slippe å se, nemlig noen av de små og store mekanismene som virker på undersiden for å holde liv i vestens Gomorra.
|